-
1 klemme
I -a (-en), -er1) зажим, скоба, тискиha (få) en finger i klemme — придавить, прищемить палец
2) перен. затруднительное положение4) эл. клеммаII -te, -t1) сдавливать, сжимать2) прищемить, придавить (палец и т. д.)3) сплющивать, раздавливать6) перен. давить, сжимать (о сердце)klemme imellom — см. klemme mellom
klemme inn — вдавливать, прижимать, придавливать
klemme mellom — зажимать (между чем-л.)
klemme på — разг.
а) пробиваться, пробивать себе путьб) напрягать все силы, старатьсяklemme sammen:
klemme (noe) sammen — сдавливать, теснить
klemme ti — l
а) сдавить, придавитьб) ударить (кого-л.)klemme seg:
klemme seg sammen — тесниться, создавать давку
-
2 box
I 1. boks noun1) (a case for holding something: a wooden box; a matchbox.) eske, skrin, kasse2) (in a theatre etc, a group of seats separated from the rest of the audience.) teaterlosje2. verb(to put (something) into boxes: Will you box these apples?) legge i en eske- box number
- box office II 1. boks verb(to fight (someone) with the fists: Years ago, fighters used to box without wearing padded gloves.) bokse2. noun(a blow on the ear with the hand.) ørefik- boxer- boxing
- boxing-glove
- boxing-matchavlukke--------bokse--------kasse--------koffertIsubst. \/bɒks\/1) kasse, kiste, skrin, skatoll, eske, dåse, bøsse (til penger), kartong, koffert2) ( turn) kasse, hest3) avlukke, bås4) ( i stall) boks, spilltau5) postboks, bill. mrk.skriv til bill. mrk. 2226) ( jus) vitneboks7) ( på teater) losje8) ( teknikk) hylse, kasse, boks, bøsse, futteral9) ramme (i bok, avis e.l.)11) (vakt)skur, jakthyttebe a box of birds være glad og munter, være frisk og opplagtbox of tricks trylleeske, tryllesaker spilloppmaker, skøyerfind oneself \/ be in the wrong box dumme seg utgo home in a box ( hverdagslig) bli sendt hjem i en kiste (død)• be careful in the big city, or you may end up going home in a boxvær forsiktig i storbyen, ellers kan det ende med at du blir sendt hjem i en kistemake a box of rote til, forpurreout of one's box ( slang) pære full, dritings, rusaout of the box (austr. slang) kjempebraput somebody in the box ( jus) avhøre\/føre noen som vitneIIsubst. \/bɒks\/slag (med hånden)a box on the ear(s) en ørefikIIIsubst. \/bɒks\/ eller box tree( tresorten Buxus sempervirens) vanlig buksbomIVverb \/bɒks\/slå, fike, boksebox somebody's ears gi noen en ørefikVverb \/bɒks\/1) legge i en kasse, stappe i en kasse, gjemme i en kasse, forsyne med en kasse2) pakke inn, klemme sammenbox in stenge inne, sperre for (om bil), kle inn (om f.eks. badekar)box the compass ( sjøfart) lese opp strekene på kompasset ( overført) bevege seg i en sirkel (i diskusjon e.l.)box up pakke inn, klemme sammen, klemme inn, lukke inne -
3 pack
pæk 1. noun1) (things tied up together or put in a container, especially to be carried on one's back: He carried his luggage in a pack on his back.) bylt, (rygg)sekk, kløv2) (a set of (fifty-two) playing-cards: a pack of cards.) kortstokk3) (a number or group of certain animals: a pack of wolves / a wolf-pack.) flokk, koppel4) (a packet: a pack of cigarettes.) pakke, pakning2. verb1) (to put (clothes etc) into a bag, suitcase or trunk for a journey: I've packed all I need and I'm ready to go.) pakke2) (to come together in large numbers in a small space: They packed into the hall to hear his speech.) stue sammen•- packing- packing-case
- packed out
- packed
- pack off
- pack upbande--------flokk--------gjeng--------masse--------mengde--------oppakning--------pakkeIsubst. \/pæk\/1) bylt, balle, bør2) ( militærvesen, forkortelse for backpack)oppakning, pakksekk, ryggsekk3) pakke, eske4) flokk, bande, gjeng, samling5) kortstokk, stokk6) kobbel, horde, flokk, sverm, skokk, stim7) ( i rugby) angrepsrekke8) ( på pakkdyr) kløv9) pakkis (tett sammenstuet drivis)11) ( i skjønnhetspleie, forkortelse for face pack) maske12) produksjon(smengde)light pack stridspakninga pack of cards kortstokka pack of hounds et hundekobbelrun with the pack ( overført) følge strømmen, følge massenethe whole pack hele pakkaIIverb \/pæk\/1) pakke2) bunte (sammen), emballere, pakke, legge ned, hermetisere (om mat)3) kunne pakkes4) stue seg sammen, stimle sammen (om mennesker), pakke seg (sammen) (om is, sne e.l.)5) proppe, stappe, stue (sammen)6) ( om tid) presse inn, klemme inn7) dra (sin vei), reise8) ( teknikk) tette, fylle igjen, pakke, dikke (tette eller klinke skjøt)9) forsende, pakke, laste, legge kløv på (om pakkdyr)10) ( hverdagslig) bære på, gå rundt med (til daglig)pack a gun ( hverdagslig) bære våpen, gå med skytevåpenpack a punch ( boksing e.l.) slå et slag( hverdagslig) gå og dra(sse) påpack away pakke ned, pakke bort ( hverdagslig) sette til livs, stappe i segpack in something ( hverdagslig) slutte med noegi opp noe, kutte ut noepack into stue seg sammen ipack it in\/up! hold opp!, hold opp med det der!, klapp igjen!pack off ( med utropstegn) pell deg av gårde!, stikk!• pack yourself off!sende av stedpack on sail ( sjøfart) sette seilpack up ( hverdagslig) pakke sammenpakke kofferten (sin), pakke sakene (sine) reise, dra (sin vei), stikke av ( om motor e.l.) pakke sammen, svikte( medisin) sviktesend somebody packing sette noen på porten, kaste noen ut, sparke noen slå opp med noen, gi noen kurven, sette noen på båten ( om sport) utvise, ta av banenIIIverb \/pæk\/1) ( om jury e.l.) sette sammen på en partisk måte, besette med egne folk, velge partiske medlemmer til2) ( kortspill) fikse (manipulere sammensetningen av\/rekkefølgen på kortene)• he's packed the cards!3) ( gammeldags) smi renker, lage intriger -
4 squeeze
skwi:z 1. verb1) (to press (something) together or from all sides tightly: He squeezed her hand affectionately; He squeezed the clay into a ball.) klemme, trykke2) (to force (eg oneself) eg into or through a narrow space: The dog squeezed himself / his body into the hole; We were all squeezed into the back seat of the car.) presse/knipe seg gjennom3) (to force something, eg liquid, out of something by pressing: She squeezed the oranges (into a jug); We might be able to squeeze some more money/information out of him.) presse, klemme2. noun1) (an act of squeezing: He gave his sister an affectionate squeeze.) klem, trykk2) (a condition of being squeezed: We all got into the car, but it was a squeeze.) trengsel, tettpakket menneskemengde3) (a few drops produced by squeezing.) noen dråper4) (a time of financial restriction: an economic squeeze.) inn-/tilstramming•- squeezer- squeeze upklemme--------trykkeIsubst. \/skwiːz\/1) trykk, press2) håndtrykk3) trengsel, tett folkemengde4) ( om mengde) dråpe, skvett5) press, påtrykk, utpressing6) ( økonomi) tilstramming, mangel, stor etterspørsel7) ( hverdagslig) klem, omfavnelse8) ( teknikk) avtrykk9) ( bridge) skvis, forklaring: det å tvinge motspiller til å kaste kort som ville gitt stikkcredit squeeze kredittilstramminghousing squeeze boligmangelput the squeeze on ( hverdagslig) legge press på, øke presset påa squeeze of the hand et håndtrykka tight squeeze en vanskelig situasjonIIverb \/skwiːz\/1) presse, klemme2) trykke (hardt)3) presse, kile, trenge, klemme, gjøre plass til4) (overført, om person e.l.) presse, legge press på, plage, true5) ( hverdagslig) klemme, omfavne6) ( teknikk) ta et avtrykk av (mynt e.l.)7) ( kortspill) skvise, forklaring: tvinge motspilleren til å kaste kort som ville gitt stikk8) trenge seg frem, presse seg frem, bane seg vei, smette9) la seg klemme sammensqueeze into a ball presse sammen til en ballsqueeze one's way through presse seg frem (gjennom)så vidt klare seg, klare seg med nød og neppesqueeze out klemme vannet ut avpresse fremklemme ut, presse utsqueeze somebody in sette av tid til noen, finne en ledig time tilsqueeze something out of someone presse noen for noesqueeze together klemme sammen, presse sammen -
5 telescope
'teliskəup 1. noun(a kind of tube containing lenses through which distant objects appear closer: He looked at the ship through his telescope.) langkikkert, teleskop2. verb(to push or be pushed together so that one part slides inside another, like the parts of a closing telescope: The crash telescoped the railway coaches.) skyve(s) sammen; bore seg inn i hverandre- teletextkikkert--------teleskopIsubst. \/ˈtelɪskəʊp\/1) teleskop2) kikkert3) (astronomi, kortform av radio telescope)radioteleskopIIverb \/ˈtelɪskəʊp\/1) skyve sammen, klemme sammen, skyve inn (i hverandre), presse (inn i hverandre)2) (kunne) skyves sammen, (kunne) klemmes sammen, (kunne) skyves inn (i hverandre), (kunne) presses inn (i hverandre), (kunne) gli inn (i hverandre)3) ( overført) forkorte, avkorte, klemme sammen, komprimere -
6 squash
skwoʃ 1. verb1) (to press, squeeze or crush: He tried to squash too many clothes into his case; The tomatoes got squashed (flat) at the bottom of the shopping-bag.) presse, klemme flat, trykke sammen2) (to defeat (a rebellion etc).) knuse, knekke2. noun1) (a state of being squashed or crowded: There was a great squash in the doorway.) trengsel2) ((a particular flavour of) a drink containing the juice of crushed fruit: Have some orange squash!) squash (fruktsaft)3) ((also squash rackets) a type of game played in a walled court with rackets and a rubber ball.) squash4) (a vegetable or plant of the gourd family.) squash (grønnsak)•- squashyfruktsaftIsubst. \/skwɒʃ\/1) trengsel2) mos, bløt masse3) ( sport) squash4) ( lyd) klask5) ( også squash hat) myk filthattIIsubst. \/skwɒʃ\/1) ( plante i slekten Cucurbita) gresskar2) ( drikk) squash, (frukt)saftIIIverb \/skwɒʃ\/1) klemme, flatklemme, trykke flat2) bli flatklemt, presses flat3) mose4) moses, la seg mose5) klemme, presse6) trenge seg, klemme seg, presse seg7) ( hverdagslig) slå ned, undertrykke8) stoppe munnen på9) forkaste (et forslag e.l.) -
7 jam
‹æm I noun(a thick sticky substance made of fruit etc preserved by being boiled with sugar: raspberry jam; ( also adjective) a jam sandwich.) syltetøy, marmelade- jammyII 1. past tense, past participle - jammed; verb1) (to crowd full: The gateway was jammed with angry people.) stappe, proppe2) (to squeeze, press or wedge tightly or firmly: He jammed his foot in the doorway.) presse; klemme3) (to stick and (cause to) be unable to move: The door / steering-wheel has jammed.) sitte fast4) ((of a radio station) to cause interference with (another radio station's broadcast) by sending out signals on a similar wavelength.) forstyrre2. noun1) (a crowding together of vehicles, people etc so that movement is difficult or impossible: traffic-jams.) -kork, blokkering2) (a difficult situation: I'm in a bit of a jam - I haven't got enough money to pay for this meal.) knipe•- jam onblokkering--------knipe--------syltetøyIsubst. \/dʒæm\/1) syltetøy2) ( elektronikk) blokkering, opphoping3) klem, press, det å sitte fast4) trengsel, kork5) ( teknikk) stans, lås6) ( sjøfart) beknip7) ( radio) forstyrrelse8) (slang, overført) knipe, klemme, klammeri9) (musikk, også jam session) jam, jam session10) fornøyelse, lett matchbit of jam hell, flaks fornøyelsebe in a jam sitte i klisteret, være i trøbbeljam of logs tømmervasejam tomorrow gull og grønne skogerput on jam (austr., slang) gjøre seg viktig, spille overlegensome people get all the jam det er noen som har detIIverb \/dʒæm\/1) ( basketball) dunke2) klemme, trykke, presse3) fylle, blokkere4) sette(s) ut av funksjon, (få til å) låse seg, henge seg opp5) ( sjøfart) komme i beknip6) ( radio) forstyrre, jamme7) komme i klemme, bli blokkert, bli fastkilt8) ( musikk) jamme9) (amer.) knullejam into presse inn i, presse ned ijam on the brakes hive seg på bremsene, bremse hardtjam something through (amer.) trumfe noe gjennomjam together klemme sammenjam up ( også overført) bremse opp, stoppeIIIadv. \/dʒæm\/propp- -
8 catch
kæ 1. past tense, past participle - caught; verb1) (to stop and hold (something which is moving); to capture: He caught the cricket ball; The cat caught a mouse; Did you catch any fish?; I tried to catch his attention.) fange (inn), gripe2) (to be in time for, or get on (a train, bus etc): I'll have to catch the 9.45 (train) to London.) nå, rekke3) (to surprise (someone) in the act of: I caught him stealing (my vegetables).) ta på fersken, gripe noen i, overraske4) (to become infected with (a disease or illness): He caught flu.) få, bli smittet5) (to (cause to) become accidentally attached or held: The child caught her fingers in the car door.) henge/klemme fast i6) (to hit: The punch caught him on the chin.) slå, lande/falle på, treffe7) (to manage to hear: Did you catch what she said?) fange opp, få fatt i, høre8) (to start burning: I dropped a match on the pile of wood and it caught (fire) immediately.) ta fyr, antenne2. noun1) (an act of catching: He took a fine catch behind the wicket.) fangst; det å gripe i flukten2) (a small device for holding (a door etc) in place: The catch on my suitcase is broken.) lås, klinke, smekklås3) (the total amount (of eg fish) caught: the largest catch of mackerel this year.) fangst4) (a trick or problem: There's a catch in this question.) hake (ved), (det stikker) noe under; aber•- catching- catchy
- catch-phrase
- catch-word
- catch someone's eye
- catch on
- catch out
- catch upfange--------fangst--------gripeIsubst. \/kætʃ\/1) det å gripe noe, det å fange noe2) fangst3) varp, bytte, godt parti, fordel, kupp, gevinst4) felle, knep5) brist, skjelving, gisp6) ( låseanordning) sperre, sperrhake, klinke, lås, smekklås, haspe, krok7) ( overført) aber, hake8) ( musikk) kanoncatch question lurespørsmålmiss a catch ikke ta imot et kastplay catch kaste ball, spille ballthere is a catch in it somewhere det er en hake ved det, det er noe lureri herII1) fange, gripe, ta, fange inn, fange opp, få tak i, gripe tak i, ta tak i2) rekke, nå, komme tidsnok, ta3) overraske, ta, fange, gripe4) treffe, råke, ramme5) få, pådra seg, smittes av, treffes av, bli6) fange inn, oppfatte, fatte, forstå, få tak i, treffe7) fange, fengsle, hindre8) sitte fast med, sitte fast i, henge fast (i), sette seg fast (i)9) (amer.) se, gå på10) få (seg), ta (seg)11) ordne, fikse, sette på plass12) gripe fatt, få tak, ta (om lås)13) ta fyr, antenne, fattebe caught in the rain bli overrasket av regnetbe caught short ( britisk) bli overrumpletcatch at gripe ettercatch hold of ta tak i, få fatt i, få tak icatch it ( hverdagslig) få huden full, få kjeftcatch me (at it)! ikke jeg, nei!, aldri i livet!catch on ( hverdagslig) slå an, gjøre lykke, bli populær, gjøre suksessskjønne tegningen, være med (på notene), forstå noecatch one's breath gispe, snappe etter luft hive etter pusten, få igjen pustencatch oneself doing something ta seg selv i å gjøre noecatch sight of få øye på, se, få et glimt avcatch somebody at it overraske noen, ta noen på fersk gjerning, ferske (slang)catch somebody in the act ta noen på fersk gjerningcatch somebody out avsløre noen, ta noen i en feilcatch somebody unprepared overraske noencatch someone's eye bli lagt merke til av noen få noens oppmerksomhet med øyekontaktcatch the speaker's eye få ordet, fange ordstyrerens oppmerksomhetcatch the sun være i solen, være på et solfylt sted ( britisk) bli brun, bli solbrentcatch up nå igjen, ta igjenrive til seg, snappe opp legge seg til, lære seg avbryte slå ned på ta igjen det forsømtecatch up on ta igjen, komme à jour medta, sette fastcatch up with komme à jour med noe(n), snakke med noen man ikke har snakket med på lenge (og bli oppdatert på vedkommendes gjøren og laden) begynne å få en skadelig virkning påcatch you later! ser deg senere!caught up in innblandet i fanget av, oppslukt av, grepet av, bundet avget caught sitte fast, klemme, henge fast i, henge seg opp iyou'll catch it from me du kommer til å bli smittet av meg ellers får du med meg å gjøreyou wouldn't catch me doing that! aldri i livet om jeg gjør det!, sånt driver jeg ikke med! -
9 crush
1. verb1) (to squash by squeezing together etc: The car was crushed between the two trucks.) knuse, klemme, presse (sammen)2) (to crease: That material crushes easily.) bli krøllet, krølle seg3) (to defeat: He crushed the rebellion.) knuse4) (to push, press etc together: We (were) all crushed into the tiny room.) presse, stappe2. noun(squeezing or crowding together: There's always a crush in the supermarket on Saturdays.) trengsel- crushingknuse--------trengselIsubst. \/krʌʃ\/1) knusing, pressing2) fruktdrikk3) trengsel, folkemasse4) ( hverdagslig) forgapelse, forelskelsehave a crush on sverme for, være forelsket iIIverb \/krʌʃ\/1) knuse, klemme(s) i stykker, presse(s) i stykker2) presse, stappe, trykke, mase3) krølle til, krølle seg4) ( overført) knuse, kue, undertrykke, ydmyke, sønderknuse, tilintetgjørecrush into presse inn i, stappe inn i, trykke inn icrush one's way trenge seg frem, presse seg fremcrush out utslettecrush out of presse ut av, trykke ut avcrush up knuse til pulver, pulverisere -
10 wedge
we‹ 1. noun1) (a piece of wood or metal, thick at one end and sloping to a thin edge at the other, used in splitting wood etc or in fixing something tightly in place: She used a wedge under the door to prevent it swinging shut.) kile2) (something similar in shape: a wedge of cheese.) stykke2. verb(to fix or become fixed by, or as if by, a wedge or wedges: He is so fat that he got wedged in the doorway.) kile/klemme fastkileIsubst. \/wedʒ\/1) kile, blei(g)2) ( om form) trekant, kileformet stykke• would you like a wedge of this cake?3) ( golf) wedge4) ( militærvesen) kile (formasjon)5) ( sko med kileformet hæl) platåsko6) ( meteorologi) høytrykksrygg7) ( mekanikk) skyvelapp (i ventil)drive a wedge into ( overført) skille, dele så splidthin end of the wedge (hverdagslig, overført) begynnelse, opptaktIIverb \/wedʒ\/1) kile (fast), kile ut, sprenge med kiler2) kløyvebe wedged (in) være fastklemtwedge apart kløyve fra hverandre ( overført) splitte, splintrewedge in eller wedge into kile inn (i), presse inn (i)wedge off kløyve avwedge oneself eller wedge one's way trenge seg (frem), kile seg (frem)wedge open åpne, kile åpen kløyvewedge together klemme sammen -
11 hug
1. past tense, past participle - hugged; verb1) (to hold close to oneself with the arms, especially to show love: She hugged her son when he returned from the war.) omfavne, klemme2) (to keep close to: During the storm, the ships all hugged the shore.) holde seg tett opp- eller inntil2. noun(a tight grasp with the arms, especially to show love: As they said good-bye she gave him a hug.) klem, omfavnelseklem--------klemmeIsubst. \/hʌɡ\/1) klem, omfavnelse, favntak2) ( bryting) livtakIIverb \/hʌɡ\/1) klemme, omfavne, trykke inntil seg2) klemme hverandre3) ( overført) holde fast ved, henge ved, klamre seg tilhenge ved en mening, henge fast ved en oppfatning4) holde seg tett inntil, holde seg i nærheten av, holde seg tett opptil, presse seg inn mot, presse seg opp mot5) ( sjøfart) holde seg nær, ligge tett oppunderhug oneself on doing something gratulere seg selv med å ha gjort noe, lykkønske seg selv med å ha gjort noehug the road ha godt veigrephug the shore holde seg tett oppunder land, følge kystenhug the wind ligge høyt mot vinden, seile høyt -
12 lock
I 1. lok noun1) (a mechanism for fastening doors etc: He put the key in the lock.) lås2) (a closed part of a canal for raising or lowering boats to a higher or lower part of the canal.) sluse(kammer)3) (the part of a gun by which it is fired.) lås4) (a tight hold (in wrestling etc).) tak, grep2. verb(to fasten or become fastened with a lock: She locked the drawer; This door doesn't lock.) låse(s)- locker- locket
- locksmith
- lock in
- lock out
- lock up II lok noun1) (a piece of hair: She cut off a lock of his hair.) lokk2) ((in plural) hair: curly brown locks.) lokker, krøllerhårlokk--------lukke--------lås--------låse--------sluse--------stengeIsubst. \/lɒk\/1) lås2) ( på skytevåpen) lås3) (historisk, på skytevåpen) avfyringsmekanisme4) kork, klemme, mølje5) ( i kanal) sluse, slusekammer6) tollegang, åregaffel7) ( bil) snuradius8) ( telekommunikasjon) sperrehake9) ( EDB) lås, sperrehave a lock on (amer., hverdagslig) ha fullstendig kontroll overlock, stock, and barrel rubb og stubb, smitt og smule, hele sulamittenput somebody under lock and key låse inn noen, sette noen bak lås og slåunder lock and key bak lås og slåIIsubst. \/lɒk\/1) ( av hår) (hår)lokk2) ( av ull eller bomull) tjafs, tust, dott3) ( dialekt) liten smule, håndfulllocks ( spesielt poetisk) hårlokker hårIIIverb \/lɒk\/1) ( med lås e.l.) låse, låse igjen, stenge, stenge igjen2) gå i lås, låses3) gå an å låse, kunne låses• does this trunk lock?4) låse seg, feste seg5) blokkeres, bli blokkert, sperres6) omfavne, omslutte, omgi7) ( typografi) slutte8) bygge sluse, anlegge sluse9) ( om båt e.l.) sluse, sluse igjennomlock away låse nedlock down sluse nedlocked in combat innviklet i kamp, bundet i kamplocked in sleep i dyp søvn, i søvnens favnlock horns komme i klammerilock horns with komme i klammeri medlock into one another gripe inn i hverandrelock out låse ut, lukke ute, stenge ute ( om arbeidsgiver) lockoute, utestenge fra arbeidlock somebody in låse noen innelock up låse, stengelåse inn, låse nedlåse inn, stenge inne, sperre innelåse, bindestenge, sperre sluse opp -
13 cinch
sin1) (a certainty: It's a cinch!) noe som er brennsikkert2) (something easy.) ingen sak, så lett som ingentingIsubst. \/sɪntʃ\/1) (amer.) (sal)gjord2) (amer.) fast grep, sikkert tak, klemme3) ( slang) lett oppgave, smal sak, blåbær4) ( slang) forklaring: noe som er helt sikkertbe a cinch to win vinne garantertit's a cinch det er en smal sak, det er lett match det er brennsikkertIIverb \/sɪntʃ\/ (spesielt amer.)1) ( også cinch up) feste med salgjord, gjorde, legge gjord om2) snøre (inn), stramme3) ( slang) få fast grep om, få tak på, få i klemme4) sikre, gjøre sikkercinch the victory sikre seieren -
14 grind
1. past tense, past participle - ground; verb1) (to crush into powder or small pieces: This machine grinds coffee.)2) (to rub together, usually producing an unpleasant noise: He grinds his teeth.)3) (to rub into or against something else: He ground his heel into the earth.)2. noun(boring hard work: Learning vocabulary is a bit of a grind.) slit, rutinearbeid- grinder- grinding
- grindstone
- grind down
- grind up
- keep someone's nose to the grindstone
- keep one's nose to the grindstonearbeide--------male--------slipeIsubst. \/ɡraɪnd\/1) kverning, maling, oppmaling2) ( overført) kverning, mas, ork, slit3) sliping, kvessing4) pugg, pugging, terping, sprenglesing5) pugghest6) (gammeldags, vulgært) knull, ligg, nummer7) ( slang) forførende vrikking på hoftene8) (amer., slang) tørrpinnback to the grind i morgen er det havrelefsa og strieskjorten igjenbump and grind vrikking og rotering av hoftene, det å skyte frem hoftene og gjøre jukkende bevegelserfine grind finmalingthe daily grind den daglige tredemøllen, hverdagsslitetII1) male, formale• grind corn into\/till flour2) slipe, kvesse3) polere, glattslipe, avslipe4) skrape, skrubbe, skure, gnukke, gni5) ( om lirekasse) sveive på, dreie påpresse frem noen vers \/ klemme frem noen vers6) ( hverdagslig) pugge, sprenglese, terpe7) slite, streve8) ( dans) vrikke på hoftene, jukkegrind down finmale slite ut, slite ned undertrykke, plagegrind in slipe tilgrind on male videre på, drøye utgrind one's teeth (together) skjære tennergrind on\/against something skrape mot noe, skrubbe noe, skure noe, slå mot noegrind out spy ut, produseregrind somebody in something eller grind something into someone's head banke noe inn i hodet på noengrind the faces of the poor tyne de fattige, suge ut av de fattige det lille de har, utnytte de fattigegrind to a halt bråstoppe så det hviner i bremsenegrind to pieces knuse, slipe, støtehave an axe to grind ha sine grunner -
15 impact
'impækt1) ((the force of) one object etc hitting against another: The bomb exploded on impact.) (sammen)støt, slag2) (a strong effect or impression: The film had quite an impact on television viewers.) innvirkning, inntrykkIsubst. \/ˈɪmpækt\/1) ( spesielt mekanikk) støt, slag, trykk2) innflytelse, innvirkning, effekt, følge(r)3) sammenstøt, kollisjon4) inntrykk5) ( om prosjektil) anslag, nedslag6) kraft7) ( golf) tilslagimpact against\/on støt moton impact i slaget, i (sammen)støtetIIverb \/ɪmˈpækt\/1) presse sammen, presse inn, klemme sammen2) fylle (helt)3) kollidere med, krasjlande påimpact into\/in presse sammen iimpact on virke inn på, ha virkning på -
16 shut
1. present participle - shutting; verb1) (to move (a door, window, lid etc) so that it covers or fills an opening; to move (a drawer, book etc) so that it is no longer open: Shut that door, please!; Shut your eyes and don't look.) lukke, stenge2) (to become closed: The window shut with a bang.) lukkes, lukke seg3) (to close and usually lock (a building etc) eg at the end of the day or when people no longer work there: The shops all shut at half past five; There's a rumour that the factory is going to be shut.) stenge, lukke4) (to keep in or out of some place or keep away from someone by shutting something: The dog was shut inside the house.) stenge inne/ute2. adjective(closed.) stengt, lukket- shut off
- shut uplukke1) stenge, lukke2) stenge av3) stenge inne4) klemme, få i klem5) stenges, (kunne) lukkes, gå igjenshut away isolere, stenge inn, gjemme bortshut down stenge, lukke, lukke igjen, slå igjen• shut down the window!• did you shut down the lid?falle på, senke seg( overført) legge ned, stengelegges ned, bli lagt nedshut fast ordentlig stengtshut in stenge inne, innelukke, innesperreomringe, omkranseklemme (fast)shut off stenge av, slå av, stanse( overført) utestenge, utelukkeshut one's ears to ( overført) late som en ikke hørershut one's eyes to ( overført) lukke øynene forshut one's mouth about something ( hverdagslig) holde munn om noeshut out ( også overført) stenge ute, holde utestengt, utelukkeshut somebody up få noen til å holde munnshut the door on ( overført) stenge døren forshut to stenge igjenshut up stenge (av), lukke (til), slå igjen, folde sammen• before they left, they shut up the house• shut up your books!slutte medsperre inne, stenge inne, låse inne• shut her up in prison!( hverdagslig) holde munn, tieshut up shop ( hverdagslig) lukke butikken, opphøreshut your face\/mouth! ( slang) hold kjeft! -
17 constrict
kən'strikt(to press tightly; to cramp: The tight collar was constricting his neck.) stramme, snøre sammen, innsnevreverb \/kənˈstrɪkt\/1) trekke sammen, presse sammen, snøre inn, stramme, klemme sammen2) hemme, begrense -
18 stick
I stik past tense, past participle - stuck; verb1) (to push (something sharp or pointed) into or through something: She stuck a pin through the papers to hold them together; Stop sticking your elbow into me!) stikke2) ((of something pointed) to be pushed into or through something: Two arrows were sticking in his back.) stikke (ut)3) (to fasten or be fastened (by glue, gum etc): He licked the flap of the envelope and stuck it down; These labels don't stick very well; He stuck (the broken pieces of) the vase together again; His brothers used to call him Bonzo and the name has stuck.) klistre; klebe; lime; bli sittende4) (to (cause to) become fixed and unable to move or progress: The car stuck in the mud; The cupboard door has stuck; I'll help you with your arithmetic if you're stuck.) sitte fast, sette til veggs•- sticker- sticky
- stickily
- stickiness
- sticking-plaster
- stick-in-the-mud
- come to a sticky end
- stick at
- stick by
- stick it out
- stick out
- stick one's neck out
- stick to/with
- stick together
- stick up for II stik noun1) (a branch or twig from a tree: They were sent to find sticks for firewood.) pinne, tørrkvist2) (a long thin piece of wood etc shaped for a special purpose: She always walks with a stick nowadays; a walking-stick / hockey-stick; a drumstick.) stokk; kølle; (tromme)stikke; (lyse)stake3) (a long piece: a stick of rhubarb.) stang•- get hold of the wrong end of the stick- get the wrong end of the stickkjepp--------pinne--------stokkIsubst. \/stɪk\/1) pinne, kvist2) kjepp, stokk, stav3) ( overført) trussel (om straff), straff, kjeft4) ( sport) stav, kølle, kø5) stang, bit, stykke6) ( musikk) taktstokk7) ( på kost e.l.) skaft8) (luftfart, hverdagslig) (styre)spak, styrepinne, stikke9) ( hverdagslig) menneske, -pinnecarry the big stick vise sin makt, sette makt bak ordeneget on the stick (amer., slang) sette fart, skynde påget the rough end of the stick være syndebukk, bli urettferdig behandletgive somebody stick kjefte på noen, bruke kjeft på noen, gi noen en overhalinggive somebody the stick la noen få smake stokkenhave the wrong end of the stick ( hverdagslig) være på feil spor, misforståin a cleft stick i knipe, i klemme, ute å kjøremore than one can shake a stick at ( hverdagslig) mer enn man kan anepolicy of the big stick ( overført) politisk eller militær maktII1) stikke, kjøre2) sette fast, feste3) klistre, klebe, klistre opp, sette (fast), slå opp, sette opp4) ( hverdagslig) legge, slenge, putte, sette5) ( også overført) sitte fast, sette seg fast, henge fast, feste seg6) ( hverdagslig) (for)bli, holde seg7) ( hverdagslig) holde ut, tåle, utstå8) ( hverdagslig) sette opp, skrive opp, føre opp9) ( slang) få til å betale10) ( om hagearbeid) støtte (med pinne e.l.)get stuck ( også overført) kjøre seg fast, stå fast, ikke komme seg videreget stuck in\/into eller stick into sette seg fast i ( med entusiasme) sette i gang med, grave seg ned i, ta fatt på, komme i gang medstick a pig stikke en gris (drepe den) ( jakt) jage\/drepe et villsvin (med spyd)stick around ( hverdagslig) holde seg i nærhetenstick at nothing ikke vike tilbake for noe, ikke sky noe middelstick by ( hverdagslig) være lojal mot, være trofast mot, holde fast vedstick down ( hverdagslig) sette ned, legge ned klebe igjen, klistre igjenskrive nedstick 'em up! eller stick your hands up! ( under et ran) hendene i været!stick fast sitte fast stå fast, være urokkeligstick it on somebody (britisk, hverdagslig) slå noen, denge noenstick it out holde ut, finne seg istick it up your arse (britisk, vulgært) dra til helvete, faen hellerstick it up your ass (amer., vulgært) dra til helvete, faen hellerstick one's neck out stikke hodet frem, stille seg lagelig til for huggstick out stikke seg ut, være påfallende, være iøynefallende stikke ut, rekke utstick out a mile eller stick out like a sore thumb ( hverdagslig) synes på lang avstand, være til å ta og føle påstick out for holde fast på kravet omstick somebody for something kreve noen for noe, få noen til å betale for noe• what did they stick you for that?stick to sitte fast på, klebe (seg) fast påholde seg til• stick to the point!holde, stå fast ved, fastholdestick together ( om venner) henge sammen, holde sammen (i tykt og tynt)stick to one's guns ( i diskusjon e.l.) holde på sitt, ikke gi segstick to one's last bli ved sin leststick to one's post bli på sin poststick up for forsvare, ta i forsvarstick up to ( hverdagslig) gjøre (kraftig) motstand motstick with ( hverdagslig) holde sammen med, være sammen med
См. также в других словарях:
Karl May’s Gesammelte Werke — Internationale Ausgaben von Karl Mays Werken im Karl May Museum Radebeul … Deutsch Wikipedia
Persönlichkeiten Wittenberg — Hier sind alle Persönlichkeiten der Lutherstadt Wittenberg erfasst, deren Wirken eng mit der Lutherstadt und der Universität Wittenberg verbunden ist. Dies berührt ausschließlich Persönlichkeiten, bei denen der Bezug zu Wittenberg im Lebenslauf… … Deutsch Wikipedia
Winmau World Masters — El Winmau World Masters Championship es una de las competiciones más antiguas de dardos a nivel profesional, comenzó en 1974 antes que el Campeonato Mundial Profesional (Wordl Porfessional Darts Championship) que se inició en 1978 hasta el 1993,… … Wikipedia Español
Thür — 1. A breite Thür herein ün a schmale heraus. (Jüd. deutsch. Warschau.) Von anscheinend lockenden Geschäften, die uns später viel Sorge machen. 2. An der Thür des vollen Gewölbes drängen sich Freunde und Verwandte, aber die kalte Küche ist leer. 3 … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Anexo:Óperas — Esta es una lista de más de 1.800 obras de unos 450 compositores de ópera. Se recogen las principales obras de los mejores compositores, así como de otros de importancia histórica relativa en el desarrollo de esta forma de arte. Muchas de las… … Wikipedia Español
Fuchs — (s. ⇨ Reineke). 1. Ale Fichse gihn schwer ei s Eisen. (Oberlausitz.) 2. Alle listigen Füchse kommen endlich beym Kirssner in der Beitze zusam. – Petri, II, 6; Simrock, 2888; Körte, 1678; Reinsberg II, 46. Frz.: Enfin les renards se trouvent chez… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
The opera corpus — is a list of nearly 2,500 works by more than 775 individual opera composers. Some of the works listed below are still being performed today but many are not. The principal works of the major composers are given as well as those of historical… … Wikipedia
Liste Wittenberger Persönlichkeiten — Hier sind alle Persönlichkeiten der Lutherstadt Wittenberg erfasst, deren Wirken eng mit der Lutherstadt und der Universität Wittenberg verbunden ist. Dies berührt ausschließlich Persönlichkeiten, bei denen der Bezug zu Wittenberg im Lebenslauf… … Deutsch Wikipedia
Óperas — Anexo:Óperas Saltar a navegación, búsqueda Esta es una lista de más de 1.800 obras de unos 450 compositores de ópera. Se recogen las principales obras de los mejores compositores, así como de otros de importancia histórica relativa en el… … Wikipedia Español
Finger — Durch die Finger sehen: Nachsicht üben, milde urteilen, eigentlich: nicht mit vollem Blick hinsehen. Diese Wendung, die früher wohl von der entsprechenden Handgebärde begleitet wurde, hat im heutigen Sprachgebrauch viel von ihrer einstigen… … Das Wörterbuch der Idiome
